Dårlig med oppdatering…

Det viser seg at blogging og det å oppdatere bloggen ikke er det jeg er flinkest til. For å oppsummere har Nico stilt lydighet klasse 3 et par ganger til siden sist. Uten særlig suksess! Den gutten finner på ALT mulig rart, ting vi aldri har sett på trening, krumspring og fikse ideer 😛 Og gir rett og slett matmoren sin grå hår! Han er fremdeles stressa ++ på fellesøvelser etter den konkurransen hvor han ble oppsøkt av en annen hund på både fellessitt og fellesdekk. Dette er noe jeg ikke tror kommer til å fikse seg fort desverre. Samtidig som han er en villstyring for tiden. Øvelser som har vært knallbra og safe har blitt klovnette 😛 Ingen kan si at han ikke sprudler, jeg skulle bare ønske at han sprudlet litt mer fokusert, og enda mer førerfokusert. Per dags dato har jeg ikke planer om å stille ut Nico noe mer innen lydighet (dette KAN endre seg, men pdd er han pensjonert da dette er noe som frustrerer meg veldig og når jeg gang på gang stanger hue i veggen så forsvinner motivasjonen! Spesielt når jeg vet at hunden KAN sååå bra og ønsker at folk kunne sett han på sitt beste)… Nico har stilt på utstilling en gang og ble 2BHK bak en av mine yndlingshannhunder, det er noe jeg kan leve med. Dommeren syntes han ble for stor men dette var igrunn det eneste negative hun hadde å si. Ellers så har han amputert en ulveklo på venstre frembein og han er påmeldt dalmatinerspesial i forbindelse med NKK Oslo.

Vegas har debutert klasse 2 🙂 Han er en morsom hund å jobbe med, kjempemorsom til tider og til tider ikke så veldig morsom. Han er 18 mnd så det skulle vell bare mangle at han ikke hadde noen tåpelige hormonnykker? Han gjorde en meget fin debut i klasse 2 med mange gode poeng og desverre en null (som var min feil som misforstod dommeren). Jeg hadde mål om opprykk til klasse 3 så ble selvsagt bittelitt skuffa da vi var få poeng unna opprykket pga noe skrullette greier. Vegas er en impulsiv hund og der og da var jeg rimelig irritert over at han kludret til opprykket vi ville ha 😛 Han greide nemlig på impuls å FLY ut av ringen (jada, han var såååå rask at han FLØY). Dette var mellom to øvelser, han hadde fått beskjed om å «sitte» og vente mens dommer snakket noen ord. Min treningsvenninne kommer da kjørende inn på stevneområdet det ene sekundet jeg er uoppmerksom på hunden og tror dere ikke han kjente igjen billyden?? Joda! Så før jeg rakk å reagere i det heletatt så FLØY han avgårde, ut av ringen RUNDT bilene i god kelpielogremedkuleleddiryggen-stil før han kom susende tilbake til meg. At jeg ropte, klappet i hendene og plystret kunne ikke brydd han mindre! Han fikk en impuls og med sin NULL selvkontroll så føk han 😛 Venninnen min ble værende i bilen parkert, men for å toppe det så tok han seg en runde til mellom neste øvelse. Samme seanse på nytt med logrerundtbileniglede før han kom tilbake til meg. Ikke skjønte han hvorfor jeg var sur heller *oppgitt* Det var ikke noe å gjøre med det. Han får en tanke og gjør den, og jeg får ikke stoppet han… Disse flyveturene sendte meg inn i gammel vane vond og vende og mellom de siste øvelsene klep jeg fast i halsbåndet ved enhver anledning… Dette er noe jeg gjorde mye med Nico men har sagt til meg selv «Stop på hunden din!» da hunden gjerne blir trykket av denne halsbåndholdinga og det får man trekk for på helhet. Vell! «Stol på hunden din?» den tanken forsvant siden han motbeviste han kunne stoles på. Hehe! Hvertfall med en 0 og 5 på helhetsinntrykket var vi såååå nær opprykket, men ikke nærme nok… Med 8-10 i alle de andre øvelsene ble sluttsummen 156 poeng! En konkurranse jeg egentlig var strålende fornøyd med, men hele flyseansen ødela igrunn alt. Nå gruer jeg meg til å melde på neste gang, vegring på høyt plan. hehe! Han er fortsatt en flyvehund og foreløbig vet jeg ikke hva eller hvordan jeg skal trene på dette… Vurderer å melde på til klasse 2 i september eller oktober. Det er planen hvertfall.

Ellers så har Vegas 2 cert (tror jeg) to rescert (fra nkk), har gjennomført en fin MH i sverige, hatt en fin helg hos oppdretter i sverige med mye trening. Han er blitt røntget fri i alle hjørner 😀 (HD B og AD A.) Røntget også ryggen, dette ble sett på hos veterinæren og de såg ingenting å bekymre seg over. Vegas er meldt på NKK Bjerke! Jeg hadde planer om å ta NBF D-spor til høsten… Dette er lagt på is…

Tror jeg kort har oppsummert her nå. Hjemmesiden er delvis oppdatert.

Reklame

Lydighetsdebuten

Da er lydighetsdebuten med Vegas i boks og det gikk veldig bra 🙂

Vi troppet opp på stevneplassen 30 minutter før start og hentet inn Vegas 10 minutter før start. Hadde skikkelig sommerfugler i magen og var veldig spent på både tannvisning og fellesdekk. Uten at jeg hadde grunn til å være nervøs 🙂 10 som karakter på begge øvelsene.
Jeg får som vanlig ikke med meg en eneste karakter underveis i konkurransen, men fikk med meg de to tingene som gikk mindre bra. Hehe!

Her er poengene

Og et bilde av gutten min

Vi har flere ting å ta tak i 🙂 Konsentrasjon og kontakt er hovedpunktene. På lineføringa var han ikke på nett på starten desverre så det ble en dobbeltkomnando. Ikke helt fornøyd med denne, men satser på at vi får ordning på dette. Den andre øvelsen er avstandskommandering der vi har fremdrift. Dette var jeg dog klar over… fra dekk til sitt gjør han gjerne ett hump frem.

Vi må også øve på transporten mellom øvelsene. Jeg snudde nesa mot hinderet og før jeg fikk sukk for meg så hadde Vegas hoppet hinderer tre ganger 😛 Dette må vi trene på. Man trenger ikke å være riktig så impulsiv 😉

Men med 182,5 poeng er vi klare for klasse 2. Så da er det bare å trene… Neste stevne er i slutten av april, men jeg vet ikke om jeg vil stille i klasse 1? Eller om vi blir klare for klasse 2 😉 Nico ble fort konkurranseklok, men vegas er ikke helt samme typen som Nico.

Til klasse 2 mangler vi fellesdekk med skjult fører, dekk under marsj, innkalling med stå og fremadsending til ruta. Alt er påbegynt i trening, men klare er vi absolutt ikke 🙂 Samtidig som avstandskommanderingen må fikses på.

Dekk under marsj tror jeg blir raskt å få inn 🙂 Det er egentlig værre med ruta og innkalling med stå. Når han springer så svever han, han kjører full guffe og dermed mister han litt hodet. Da spesielt på rutesendinga når han springer fra meg. Hehe 🙂

I dag tok vi livet med ro nede i fjøra. Det var rimelig spennende siden vi plutselig hadde besøk av et par svaner. Hehe…

Vegas er ikke sikker på om svanene var velkommen til oss, men gikk fort over til å bli fasinert.

Han ble litt ivrig og fikk seg en dukkert i vannet… hele to ganger 😛
Nico er alltid kjempeglad i fugler, jo større jo bedre.

Så han bestemte seg for å svømme ut til svanene…

Så fikk han høre svanen HVESE høyt… sååå…

Han resignerte 😛 han er nemlig ikke så dum.

Pene svaner 🙂

Et bildeinnlegg

Må bare ha et rent bildeinnlegge fra da jeg passet Frigg 🙂 🙂

Noen av bildene såg dere i forrige innlegg.

Long time no see…

Etter en lang LANG pause er det kanskje på tide å begynne å skrive igjen på bloggen. Det blir nok ikke skrevet så ofte som jeg skulle ønske, men det blir noen innlegg her og der 🙂 Håper kanskje jeg klarer å blogge litt med tanke på lydighetstreningen vår og konkurranseplanene.

Kan jo starte med å si at Vegas er meldt på sin debut i klasse 1 LP, 2 mars 2014. Jeg er ikke 100% sikker på at jeg skal stille enda, men skal følge litt magefølelsen når konkurransen nærmer seg. Vi kommer uansett til å ta konkurransen som en øvelse og for å se hvor langt vi har kommet og hva som må tas tak i fremover. Det skal bli gøy, selv om det er veldig skummelt for oss 🙂 Ny hund og greier! Nå er jeg liksom vant til Nico, jeg vet hvor jeg har han og hva han kan finne på. Selv om han av og til kan finne på ting jeg ikke er forberedt på. Men Vegas er litt… Impulsiv kan man si, så jeg vet ikke helt hvor jeg har han og hva han faktisk kan finne på. Han har lett for å ta seg en runde, og sprinter er hans mellomnavn. Så vi får se, han er trossalt 1 år gammel og pubertetstroll. Merker det på trening også at han kan være superknall en dag og skikkelig distrè den neste dagen.

Vi prøver også å gå spor her og der, og jeg har kjøpt meg en bok om spor.

Samtidig har jeg startet letingen etter et sporkurs her i møre og romsdal eller trøndelag. Jeg vil lære å gå spor. Tanken er da å få tatt kåringsprøven med Vegas og Nico i ÅR! Så får vi nå se hvordan vi ligger an. Det blir eventuelt til høsten og jeg må nok kjøre et stykke for å få tatt den da de ikke har den i trøndelag i år.

Jeg har nettopp vært hundepasser for søte Frigg som er den portugisiske vannhunden til Marie (hun som har Ylva) 🙂 Frigg er 10 mnd ca og går utrolig bra sammen med mine hunder. Og det var kjempetrivelig å passe henne fra onsdag-mandag. Hun er en utrolig enkel frøken, så snill og omgjengelig og lydig. Hun er selvsagt unghund, men det er da ingenting galt i det. hehe! Og jeg har virkelig fått opp øynene når det gjelder portisen. Det er bare så utrolig dumt med den pelsen, og meg som ikke vil ha hund med pelsstell. hehe!

Nok om det… Her er noen bilder fra da jeg passet Frigg 🙂

Ellers da… Året 2013 hadde en litt trist avslutning da Bronto måtte avlives. Han ville blitt 12 år nå i 2014, men helsen var ikke med han noe mer så han hadde best av å få slippe.

Hvil i fred gutten min ❤

Vi har hatt mange fine år sammen 🙂 ❤

Bildespam!

Tur på Kringstadnakken + Valpene

Lenge siden sist nå, men litt oppdatering trengs vell?

Valpene

Først og fremst valpene til Nico. Er veldig fornøyd med dem, de er rett og slett nydelige og det oppdretteren selv kan fortelle om valpene er kjempebra. Dere kan lese mer om kullet og valpene hos Kennel Running Spot’s 🙂 Her er link til hjemmesiden:

Kennel Running spot’s

Ellers så har valpene fått en egen side på hjemmesiden min. Her med hodebilde og ståbilde av hele gjengen.

Nico’s Kull

Vil ønske dem alle lykke til videre i livet sitt og håper å få følge dem videre. Om noen er på utkikk etter en dalmatiner å ha i familien så er det et par valper igjen. Nico må ha laget verdens nydeligste prikkebebiser hvertfall, selv om jeg nok her er inhabil.

LP Fronten!

Jeg og Nico konkurrerte nok en gang i lydighet klasse 2 allerede i januar. Og jammen ble det en kjempestart på konkurranseåret 2013. Det ble akkurat 160 poeng og opprykk til klasse 3, så det må vi være fornøyd med. Selv om selve konkurransen var mye pirk og tull som vi ikke trenger å være fornøyd med, hvertfall ikke 100%. Men opprykket i boks, og vi kan senke skuldrene og virkelig arbeide med klasse 3 øvelsene. Selv om vi kommer til å kjøre et par konkurranser til i klasse 2. Man blir ikke klar for neste klasse over natten. Neste konk blir 3 mars.

Bildet er tatt utenfor ringen etter premieutdelingen.

Vi fikk gullmerket siden vi ikke nullet på noen øvelser og samtidig fikk 160 poeng.

Så til dagens tur!

Tur til Kringstadnakken

Nico og Ylva poserer på Kringstadnakken 🙂

Ganske kjekk, ikke sant?

Så gikk vi nedover for å se på utsikten, det stod skiltet til «utsikten». Og nede på utsikten var det en skilt som sa «Lukk øynene, nyt utsikten» 🙂 Så vi tok like gjerne noen bilder av utsikten siden vi ikke skulle se der og da, så vi fikk kose oss med bilder av utsikten senere.

Ikke så værst utsikt for å si det slik 😀

Ylva kan også å posere 🙂

Og vi fant en poseringsplass til prikkedyret og ylva

Etter å ha nytt utsikten en god stund gikk vi nedover igjen. Vi bestemte oss for å dra til Kringstadbuka for å grille. Var godt det, solen begynner å varme godt og litt grilling gir god vårfølelse.

Nico ligger å ser på mens vi griller!

Ylva vil ha pølse hun også!

Utsikten fra kringstadbukta!

Nico er kjempefornøyd etter mange timer ute i dag, så han har sovet så å si hele kvelden. Vi kom hjem halv 5 tiden å da dro vi hjemmefra fem over tolv i dag.

En trivelig tur, kringstadnakken anbefales!

Da blir det valper!!!

Her var det stille dere…

Men for å oppdatere kort og godt! Det blir prikkevalper i desember om det ikke oppstår komplikasjoner 😀

Cecilie og Era kom nedover til Molde i oktober, nærmere bestemt 10 oktober. Vi lot hundene hilse, leke og flørte og de fant tonen veldig fint og fort. Era vrikket på rumpa og stilte seg opp, men foreløbig var det kun vasking fra Nico’s side. Era ble kliss blaut! Hun har nå hvertfall fått rene ører, hals, nakke, rygg, øyne osv… Ja, dere skjønner hvordan det da var å klappe Era etterpå?? Skikkelig ekkelt.

Dagene gikk og vi fikk ikke så veldig mye action for å si det mildt. Han besteg kanskje et par ganger men Era stakk unna klypene hans. Og vi var to uerfarne og oppgitte eiere etterhvert. Skulle ikke dette gå??

Helgen nærmet seg med stormskritt og vi var redd stådagene var over… Helga kom og det var mer action. Era stilte seg opp og Nico besteg og jokket og stod på. Men det var egentlig alt av action, ingen parring og ingen henging. Vi spurte litt om tips og råd fra andre, men vi måtte vell bare smøre oss med tålmodighet. Lørdag var Nico virkelig ivrig!! Han besteg ofte og var veldig intensiv. Vi prøvde nå å hjelpe han på plass… Det er lettere sagt enn gjort. Så vi prøvde å holde Era litt (ikke mye) og å hjelpe Nico på plass. Det ble hvertfall MYE latter mellom oss eierne da vi ikke fikk til å plassere han noe sted. Så vi gikk tilbake til steg en, nemlig å la de ordne det selv 🙂 Helt naturell!! Et par ganger var Nico på plass og han traff, men da sa Era «squeeek» og hoppet unna. Dette gjentok seg gang på gang. Vell, ting gikk hvertfall riktig vei? Vi var nærmere parring enn noen gang.

Bilde av Nico og Era når vi var oppe i «parken» for å prøve å parre der.

Da Cecilie skulle på jobb mandag og vi strengt tatt skulle ha vært ferdig med både to og tre parringen ble det en noe spontan tur til Bergen for meg og Nico. Så søndag ettermiddag (etter å ha vært en tur på jobb fra 07:30-15:00) dro vi avsted. Meg og Cecilie til Bergen! Og jeg brukte vell hele turen på å innse at jeg faktisk var på vei til Bergen på spontantur. Noe som jeg ikke ville funnet på ellers, men men. Man hopper i det med begge beina, sant? 🙂 Og 04:30 (eller noe rundt der) var vi fremme i Bergen by! Trøtt som to grytekluter… Innfant seng og sofa å sov noen timer…

Mandag 15 oktober!!
Dette var den magiske dagen, dagen da vi endelig fikk parring med heng!! i 20 minutter 😀 20 LANGE minutter!!! Inne i leiligheten til Cecilie. Så dere kan tenke dere alle naboene som lurer på hva denne vrælinga var da Era wrælte til da de ENDELIG hang. En naturlig parring og det føltes ut som 40kg løftet av våre skuldre, eller 110kg!! Dere har kanskje lest det før. At folk sier at etter hundene har parret seg så blir det ro og de sover noen timer etterpå? (både hannhund og tispe). Vell, etter de 20 minuttene heng så slapp de endelig fri fra hverandre. Men noen ro og tilfredshet var det dog ikke. Nico var klar for runde nr 2 med en gang *ler* Jada, og tror dere Era var enig der? NOPE! Hun var sur, det fikk jammen holde med en parring denne dagen…

Tirsdag 16 oktober hadde vi nok en parring med heng, enda en gang på 20 minutter. Og resten gikk som normalt for seg. Era sur etterpå og Nico klar for mer action.

En ting er sikkert! Hundeparring er ikke bare bare, alt skal nemlig stemme også. Og så er det veldig spesielt da de starter på den normale måten alle vet av, men så skal de stå hale mot hale og henge sammen slik i 20 minutter?? Veldig spesielt spør dere meg…

Her er bilde av at Nico og Era henger sammen 🙂

Onsdag tok jeg og Nico hurtigruten hjem igjen til Molde. Vi gikk på båten ca 21:45 i Bergen og var fremme i Molde 17:30 neste dag. En lang båttur med andre ord. kl 10 dagen etter (ca) var vi ute på en av havnene og luftet Nico. Og vi lå 3 timer i Ålesund kl 12 så da fikk han luftet seg litt til. Båtturen gikk kjempefint, og de ansatte på hurtigruta (de fleste av de hvertfall) var kjempetrivelige. Cecilie hjalp meg ombord med bagasje og hund i Bergen. Det kan si noe av våre båtkunnskaper når vi fikk nøkkelkortet og beskjed «Du skal ligge på rom 210 og det er på styrbord side!» vi gikk ned trappen før det slo oss «styrbord??? Hvilken side er det da?» så vi tok til venstre, ergo FEIL og måtte gå hele veien rundt da styrbord selvsagt er på høyre side. Jaja, nå har vi ny kunnskap der 😉 Hundelugar er kjekt det, og Nico er så vant til å reise at det går kjempefint. Hvor lurt det er med vegg til vegg-teppe på en hundelugar er en annen sak da??

Bilde av Nico innstallert i lugaren 🙂 (en bitteliten tvskjerm, en sofa og en seng. Tvskjermen sååå liten at jeg burde hatt linser på!)

Jeg hadde ikke med matskåler. Det skulle jeg jo slippe å drasse med, cecilie hadde jo i Bergen *ler* Så jeg brukte bersjeposer (rene!) som matskål til dyret.

I Ålesund var vi litt av båten, her sitter Nico ved benken mens jeg kjøper meg mat ved gatekjøkkenet.

Ellers… I dag tok Cecilie ultralyd av Era 😀 Og der var det liv!! Kjempeflott! Det var minst 3, hehe. Så da er det bare å vente i spenning for å se hva som kommer ut av kjønn, antall og farger 😀

Bilder av Era-drektigheten så langt 🙂

Noen dager før parringen:

En uke drektig:

Liten bul på magen`?? (2 uker drektig)

Og tre uker drektig (denne uken) 🙂

og ståbilde (3 uker)

Da er det bare å glede seg 🙂 Så får vi se!!

Bilde til slutt av kjæresteparet!!

«BH Lovinda’s Johnny Cash X Vinatta’s Alma»

Link til finn-annonsen 😀

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/object?finnkode=37807158

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/object?finnkode=37807158

Spennende tid i møte.

Jeg er som vanlig alt for sløv med å oppdatere her på bloggen, men men. Nå skal jeg skrive litt 🙂

I morgen skal vi stille lydighet igjen, klasse 2 nok en gang. Oppdatering der kommer i morgen 🙂

Ellers så venter Nico damebesøk. Allerede neste uke! I vår fikk jeg spørsmålet, om en oppdretter kunne bruke Nico i avl. Jeg fikk vite tispa, fikk litt tid på å tenke og sa ja til denne kombinasjonen. Tispa er Vinatta’s Alma «Era», veldig fin levertispe. Cecilie (eier) og Era trener med norske redningshunder, trener agility og lydighet. Veldig aktive og flinke er de 🙂 Og jeg har god tro på denne kombinasjonen.

Jeg spurte min egen oppdretter og hun som eier far til min egen hund angående kombinasjonen med bilde og navn av begge hundene. Og de var enige, de hadde også troen på at det var en fin kombinasjon. Og det var igrunn klarsignalet mitt på at det var greit å si ja til kombinasjonen 🙂 Greit å kunne høre fra andre med litt mer erfaring på området enn meg selv.

Kort om Era kopiert fra oppdretters side:
«Era trenes i agility, lydighet og er C-godkjent redningshund mai-11. Hun har bestått runderingen på søksprøvene til B-godkjenningen og B-kurset, så nå er det bare sporet igjen før hun er B-godkjent redningshund. Hun har 3 små Cert på utstilling, Tatt bronsemerket i lydighet og gjennomført MH. Hun har også en 2. premie i klasse 1 Lp.»

Noen bilder av Era:

Vinatta’s Alma «Era»

Hopper litt Agility

Her er et bilde av Vinattas Alma (til venstre) og hennes mor «D’Laila FS»

Så kullets far «BH Lovinda’s Johnny Cash» aka Nico 🙂

«gladgutten» 🙂

Nå synes jeg ikke Nico springer fint utenom utstilling, men men. Når vi trener på å springe? nei da lunter han 😛 hehe!

Gutten min!

Det kommer mer info og oppdateringer etterhvert. Vi forventer at tispa er klar for parring onsdag-torsdag så da kommer Cecilie og Era på besøk. Så det blir spennende, jeg har ikke vært med på noe slikt før så det er nytt og håper det er en god erfaring å ha med videre. 🙂 Jeg tror det kan bli fine valper, atletisk bygd og med nok energi. Prikkette blir de hvertfall, hehe 🙂

Luktdiskriminering del 2

Liten oppdatering:
Her er det ikke så mye nytt. Vi går tur, drar på hundetrening, har øsende REGN (som vanlig) og trener LP 🙂 Alt er som normalt!

I går fikk jeg ny jakke, noe jeg trengte. Regnjakke, eller allværsjakke som de kaller det. Jeg gikk for en jakke fra Stormberg, kostet 1200kr ca. Men jeg vil gjerne betale såpass om jeg får en skikkelig jakke.

Jeg har dilla på Lilla, så jeg bestilte selvsagt lilla. Og stormberg er laget for folk med langrygg og lange hender (tydeligvis) så jeg måtte ha størrelse XS. Jeg anbefaler å dra å prøve jakken først, det gjorde jeg hvertfall. Hvis ikke hadde jeg nok bestilt medium, og det hadde blitt kjempebom. Uansett, jakken får du i rosa og svart eller i enda mer rosa. Jeg testet den for første gang i går, på tur til vannet Kringla i Molde. Satte igjen kamera (desverre) siden det pøsregna når jeg startet fra bilen. Her er noen mobilbilder fra turen 🙂

Utsikt når vi nærmer oss vannet.

Ute på vannet svømte to flotte svaner! Skulle virkelig hatt med kamera og hatt et objektiv med god zoom. Men men, Nico nøyde seg med en stor svanefjær han fant i vannkanten han.

Vi stoppet for å fiske der, fikk 1 napp men mistet desverre fisken rett ved land. Jaja, skal prøve igjen en annen dag. Med bedre vær. Mens vi fisket så begynte det å blåse opp og pøsregne. Da snudde vi nesa hjem.

Nico koser seg i vannkanten, det begynner å blåse opp.

Men været er slik det bruker å være. Uforutsigbart! Hvertfall nå på høsten. Så når vi var begynt på turen hjem så klarnet det, blå himmel tittet frem og solen kom smått frem også.

Skulle gjerne sett litt mer av den der sola!

Får bil litt flere bilder på neste blogginnlegg 🙂 Skal få tatt med kamera på neste tur hvertfall. Var så mye fint der som jeg ville ta bilde av, så den turen må vi ta igjen. Var ca 10km tur/retur.

Neseprøva del 2:

Først vil jeg linke til bloggen jeg har lånt tipset av, er evig takknemlig for hjelpen jeg har fått derifra 🙂 Det er definitivt et lys i denne neseprøve-tunellen!!

Her er det nyeste blogginnlegget hos Borderen. Der har dere to videoer, den jeg prøvde å linke til i forrige blogginnlegg og den nyeste (del 2) 🙂

http://borderen.wordpress.com/2012/09/19/post-it-neseprove/

Der har dere linken 🙂

Uansett, jeg vil vise en film av Nico som jeg filmet for noen dager siden. Der jeg har utvidet med flere post-it lapper og dere kan HØRE at nesa går. En stor suksess i hodet mitt hvertfall.

Der har dere videoen.

I dag tok jeg mot til meg. Livredd som jeg er for å gå for fort frem. Men jeg tok mot til meg og jeg fulgte del 2 videoen til Borderen (den andre bloggen, link ovenfor). Jeg klistret lapper på gulvet, en med min lukt. Livredd for at han skal begynne å dekkmarkere og markere med labben. Han prøvde seg på å dekkmarkere en gang å da bare avbrøt jeg han og feilet oppgaven, så fortet jeg meg å klikke på neste gang bare han tok nesa borti riktig lapp. Det var alt som skulle til 🙂 Nesa begynte å gå og han begynte å markere riktig lapp med nesa. Jeg skal selvsagt få filmet dette, men har ikke kommet så langt enda pga lavt batteri på mobilen. Så får prøve å få filma en økt med gulv post-its i morgen. To bilder får holde for i dag!

Nico ligger og venter på klarsignal 🙂

Og markerer riktig lappe 😀 YES!

Det var alt for i dag! Vi bjeffes 🙂

Avslutter med et ylvisklipp! Digger de gutta!

Alle gode ting er tre.

Alle gode ting er tre da eller? Det er hvertfall det i de fleste eventyr. Det magiske tallet tre. I gamledager da 3 ble ansett som et hellig tall, og noen gjør vell kanskje det enda, noe ubevist sådan 🙂 Ikke bare i Norge har vi dette ordtaket men også i England har vi uttrykket «Third time lucky».

Uansett, jeg håper alle gode ting er tre. For poenget med all bablingen her er at vi har gidd innlæring av neseprøva et nytt forsøk. Utrolig nok. Vi har prøvd 2 ganger tidligere, og det kan være jeg gir opp for fort når jeg ikke ser store nok antydninger til fremgang? For begge de tidligere gangene har jeg gikk opp og lagt neseprøva trygt plassert tilbake på hylla. Jeg er utålmodig, jeg ser mye etter fremgang og på små signal som tilsier at hunden skjønner oppgaven. Eller hvertfall begynner å skjønne oppgaven. Hvertfall, det har jeg sett fort på Nico tidligere. Fremgangen, at han skjønner det relativt fort. Vi kan fort lære inn ting på en kveld, lite pirking blir det da. Men eier er utålmodig og travel desverre og det går fort i svingene. Jeg skaper merearbeid for meg selv som senere må ta opp igjen øvelsen og pirke på den 🙂 Skal være mer nøye med neste hund! Sitt-dekk-sitt ble f.eks innlært på en kveld, dekk under marsj ble også innlært på en dag eller to. Spesielt på denne siste merker jeg jo nå at jeg har gjort en del småfeil, men har begynt å rette på dem 🙂

Uansett, neseprøven. Skal KORT nevne mine to tidligere forsøk på denne klasse 3 øvelsen.

Forsøk 1:
Her brukte jeg, eller prøvde hvertfall å bruke metoden nevnt i lydighetsbibelen «lydighetstrening i teori og praksis». Der skal man holde en pinne med pølseklipe og den andre i hånden. Her tok jeg pose på en hånd og holdt den andre pinne (den riktige) i hånden min. Klikk og belønn når hunden snuste på riktig pinne, gjerne nesetarget og frys. Vell, det gikk SÅ BRA. Og på kort tid tok Nico riktig pinne hver gang, jeg ble helt sjokkert. Før det slo meg! At hunden min var myyyye smartere enn først antatt. Min hund hadde drevet synsmarkering hele veien og derfor hadde han fort skjønt at pose på hånd (prøvde plastikkhanske også) = feil hånd *klask i pannen* Teorien ble testet ut, jeg tok pose på begge hanskene og vips tok bikkja feil hele tiden og bare gjettet vilt rundt. Frustrasjonen tok meg og jeg pakka bort neseprøva 🙂

Forsøk 2:
Her er det mulig jeg som eier er alt for utålmodig. Men fikk tips om å legge en liten godbit under riktig pinne. Som sagt så gjort. 3 pinner på gulvet og 1 med min lukt og en bitteliten pølsebit under. Dette gjorde jeg noen økter før jeg tenkte at han kanskje nå valgte riktig pinne så kunne jeg stå klar og legge pølsebiten oppå. Etter å ha kjørt dette mange runder så virket det rett og slett ikke som han skjønte det, han var kun ute etter godbiten rett og slett. Så mislykket!

Problem: Slå på nesa! Skru av synet, skru av gjettingen og rett og slett få igang nesa.

Selve neseprøva er kanskje ikke helt kjent for dere alle? Her er kopi av det som står i regelverket.

NESEPRØVA (øvelse 9, koff 3)
«Kommando: Ord eller tegn for ”søk apport” og ”avlever”.

Utførelse: Til hver av førerne utleveres, straks forut for øvelse nr. 3 (Fri ved foten), en uberørt tregjenstand i henhold til utstyrslista. Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling vendt mot stedet neseprøvegjenstandene skal legges ut. På ordre leverer føreren fra seg sin nese-prøve gjenstand. På ny ordre vender føreren seg helt om. Fører kan velge om hunden skal sitte i retning mot gjenstandene, eller om hunden skal være med fører i helt om. Neseprøven legges ut sammen med 5 lignende uberørte gjenstander. De legges ut på en rad med ca. 0,25 meters avstand, eller i en sirkel med radius på ca. 0,5 meter, på ”klokken” 11, 12 eller 13. Det skal
være ca. 10 meter avstand mellom ekvipasjen og gjenstandene. Føreren får ordre om å vende helt om. På ordre kommanderer føreren hunden til å hente den korrekte gjenstanden, og raskt bringe den tilbake til føreren. Plasseringen, i sirkelen eller raden, av førerens neseprøvegjenstand bør varieres for hver ekvipasje.»

Så til mitt tredje forsøk.
Jeg fikk tipset gjennom hundesonen og en bra blogg der inne, som jeg skal linke til selvsagt. Vi kjører fremdeles nesetarget og prøver å få skrudd på nesa. Her skal vi nå bruke post-it lapper, en med min lukt og en uten min lukt. Hunden skal da markere riktig lapp og «klikk og belønn». Jeg har litt tørrforlukt på hånden også, for å gjøre den ene lappen litt mer atrakktiv. Jeg henger dem på veggen, sitter på gulvet og klikker og gir godbit når Nico markerer riktig lapp. Jeg håper at han etterhvert velger riktig riktig riktig. Vi har kjørt 1-2 økter daglig de siste 3 dagene nå, og jeg har ikke økt til mer enn 2 lapper. Jeg synes det hele går veldig bra, det ser ut som han snuser på begge, og jeg hører tydelig at nesa går. Men han markerer til slutt på den ene, dog om jeg avventer så går han tilbake til den andre. Men jeg klikker når han markerer på riktig, og prøver å alltid klikke før han tror at han må teste den andre for å få klikk.

Jeg sliter fremdeles med å lese Nico i denne øvelsen. Jeg aner ikke om han tenker riktig eller om han gjetter og tester bare? Men jeg hører i det minste at nesa går nå og det er en stor forbedring fra tidligere forsøk. Uansett, jeg vet ikke hvordan jeg skal se fremgangen på denne øvelsen og når jeg kan prøve å utfordre videre. Og hvordan sjekke om han forstår det? Så tips tas imot der. Vi skal fortsette å prøve hvertfall. Når vi en gang får opprykket til klasse 3 så må vi jo klare å starte i klasse 3 etterhvert også. Og der er det metallapport, neseprøve og innkalling med dekk som mangler 🙂 Og litt smårusk.

Her er hvertfall link til bloggen jeg har tatt tipset på forsøk tre fra. enjoy 🙂

Nico markerer en post-it lapp 🙂

Ellers så har det i dag regnet og regnet, og er meldt 19 mm i døgnet! Alt for vått med andre ord. Det nye regnjakken min er ikke kommet enda, og vi har vært på aktiviteter hver dag hele uken så i dag ble det ikke tur på gutten. Skikkelig kjipt ifølge han selv, selv om han ligger rolig og slapper av. Vi har hatt en økt på neseprøva i dag og skal ha en økt til snart.

Bilde fra da jeg stod å venta på bussen hjem fra byen.

Sovehunden!

På mandagen gikk vi spor. Sele med feste under (provisorisk selvlaget feste). Sporet ble 80 meter ca, 2 vinkler, 2 gjenstander og det fikk ligge i 1,5 time 🙂

«Nico har sporet gjennom en vinkel.»

Jeg filmet sporet denne gangen, hele veien gjennom. Gjenstandene håper jeg skal være med på å få ned farten. Og når han stopper ved gjenstand sier jeg dekk, så er tanken bar at han etterhvert skal gjøre det automatisk.

Han har høyest fart på slutten, men jeg synes jevnt over han er ganske flink og har jevnt tempo, er ganske nøye, tar vinklene fint 🙂 Rett og slett flink i mitt hode!

Ellers så er det ikke så mye nytt. Vi har vært på fjelltur og skogsturer. Vi har vært på hundetrening 2-3 ganger i uka. Trener daglig selv og ellers koser vi oss bare 🙂 Jeg har meldt på lydighetsstevne ved norsk schæferhundklubb 6 oktober, så grugleder meg til det. Blir spennende.

Avslutter med noen bilder av fjellturen opp på Lønnsethfjellet. Ca 1 mil å gå, men veldig bratt opp. Klissvått var det også. Det var vind, regn og hagl omhverandre. Og litt sol, så følte vi opplevde alle årstidene på en gang der oppe. Uredigerte bilder er det også, men det får bare våge seg 🙂

Trekkhunden drar avsted på tur.

Pene gutten min!

Det var vått!

En liten bru!

«Vi er på riktig vei»

Vi kom opp den bratteste stigningen, den var kjempetung. Hele stien var full av rennende vann, skikkelig slitsom sti.

Til og med Nico kunne ta en liten avslapping etter å ha vært trekkhund opp bratte bakken.

Nærmere toppen fant vi snø/hagl.

Regn, sol, hagl, vind osv. Alle 4 årstider på en gang. Men utsikten kunne vi ikke si noe på.

Nico poserer! veldig fornøyd med Non Stop selen 🙂 Free motion!

På toppen prøvde jeg og Nico å posere, eller hvertfall JEG prøvde å posere og Nico syntes det hele var sååååååå kjedelig. «*gjeeesp* kan jeg ikke få springe videre nå da mamsen»

«Dette er riktig vei ned altså!»

Forsøker oss på en bamse, men Nico tar bamsehopp og nærmest opp på to bein i stede for å sitte på rumpa.

Nico poserer stolt!