«ut på tur», neseprøve 3 forsøk

Jada, NÅ mr smarteprikk. Nå skal vi se om jeg har fått fjerna all mulighet for synsdiskriminering lille venn 🙂

Nå i sted dro jeg frem godbitene, ordnet klar pinnene, gnidde den ene pinnen skikkelig inn med min lukt. Tok på hansker på BEGGE hendene. Noterte en liten strek på MIN pinne… Satte igang 🙂

Vell, nå merket jeg stor forskjell. Han tok feil 50% av gangene, og jeg er usikker på om han skjønte cluet med at han skulle lukte i heletatt. Neida vi GJETTER nemlig villt. «Er det den pinnen? Nei? den da? nei DEN da?». Hmm, men jeg sa «bra» og belønnet hver gang han kom på riktig pinne. Han siklet over begge pinnene, legger tunga borte, snuta, target? Ikke vet jeg hva han tenker. Men jeg tenkte «hva skal jeg gjøre nå da?». Jeg lurer på om han kjørte seg inn i et mønster på synsdiskriminering de to siste dagene. Jeg vil se resultater… Noe utålmodig tenker du? Joda, det stemmer det. Jeg er utålmodig på resultater, utålmodig på å få signaler på at «ja nå gjør du riktig her!». Det er min onde side innen hundetrening 😛 Utålmodighet! Det passer ikke inn særlig godt. Men her ser det ut som jeg må skru på tålmodigheten, det finnes ingen snarvei? (om det gjør det så send meg en mail, ok?)

Ellers, vi satt en stund. Belønnet riktig pinne, ikke feil pinne. Belønnet og belønnet. Ja så ble vi jo ferdig 🙂 Prikkegutt begynte å bli både tørst og sliten. 2-3 minutter er nok.

I min frustrasjon (over at jeg føler han IKKE bruker nesa) tenkte jeg at jeg skulle prøve en annen metode jeg har fått tips om. Jeg gikk ut, satte prikkegutten ned, gikk frem og gravde forsiktig ned pinnen med min lukt i litt snø og gikk tilbake og gidde han klarsignal. Med den tanken om at NÅ må du skru på nesa prikkegutt. Hva gjør han? Suser frem og STAMPER pinnen ned i snøen? Jaha. Jeg avventer, men han er ikke noe flink til å jobbe selvstendig. Han trenger mye oppbacking og tilbakemeldinger om at han er på riktig veil. Og som jeg først antok så gidde han opp, ble usikker på hele øvelsen. Jeg prøver en gang til og han går noe saktere frem, men han MÅ absolutt tråkke på det han skal ha tak i og dytter det ned i snøen. Jaja, drit i det da vell… Så gikk vi inn og fant på noe annet 🙂 hehe!

Jeg lurer nå på, hvor mange ganger må jeg kjøre dette? (det første vi gjorde, to hansker inne. belønne riktig pinne). Hvor mange gjentakelser før jeg ser fremgang? Ser at han skjønner at «aha, den pinnen med lukt er riktig»? 🙂 Ikke vet jeg, jeg gir det en uke i første omgang. Så ser vi hvor langt vi kommer. Lurer på å ta «neseprøve»-fri i morgen. hehe 🙂 Kommer sterkere tilbake på Torsdag!

Ut på tur 
Det har kommet snø, en god del snø også. Men over natten hadde det slått om til minusgrader som gidde hard snø, skare og ru snø. Men vi labbet oss ut på en liten tur etter jeg kom hjem fra skolen 🙂 Ikke langt, men vi var ute 1.5 time sånn ca. Han suser jo rundt som en virvellvind denne prikkegutten. Det er ikke uten grunn at jeg kaller han Speedy Gonzales.

Vi tok turen opp i Katthola (en plass i Molde). Her er det ikke kommet skiløype enda, det bruker å komme det etterhvert. Samtidig bruker det å være skøytebane her med mange mange barn. Så her var vi mye forrige vinter, brukte små under på skøyter som forstyrrelser i vår lydighetstrening. Kjempedigg 🙂

Nico fant igjen sine kjære «venner» i skogen. Dissen og blåsen… Begge henger i tau i skogen, det går vist en natursti der oppe. Men men 🙂

Nico suser rundt, henger og slenger i tauet, fillerister tauet og knurrer og koser seg fælt med disse gøyale trelekene.

Så tok vi turen videre til den store åpne gressletta! Eller nå er det jo snø da 🙂 Så prikkegutten fikk suse fra seg. Ser tydelig at han storkoser seg!

Utsikten var det ikke mye å si på 🙂 kl nesten 16 og solen har gått ned allerede *sukk*

TAR DEN!!!

«stopp stopp stopp stopp»

Som dere ser, hard ru snø 🙂 Nico sprang og skled oppå snøen…

Får jeg den godbiten eller?

Se så søt jeg er?

Peneste gutten det!! 🙂 for rask for kamera til tider. Og for lang til å få plass i «rammen».

«Kung Fu»

Slik er det å være prikkegutt på tur 🙂 Full speed!

Det var trossalt en veldig fin dag 😀

Er det noe jeg elsker ved Nico så er det hodet og uttrykket hans. (Altså, jeg elsker jo hele Nico. men utseendemessig!) 🙂 Han har slike snille forståelsesfulle øyne ❤

Vell, når man er hurtighund så får man konsekvenser… Mindre trivelige konsekvenser. Når Nico suste rundt merket jeg plutselig noen blodige spor i snøen…

mindre trivelig syntes jeg. Men jeg skjønte jo igrunn litt hva det var, skare og ru snø er ikke særlig for stakkars hundepoter. Hvertfall ikke for hundepoter som sklir rundt i såpass stort tempo som Nico har


Dette er hans ene frempote, ene puten har sprukket opp. Den andre frampoten har også sprukket på en annen pute. Og noen småkutt på bakbena. SUPERT!

Men han halter ikke, viser ingen tegn til smerter og sover nå veeldig søtt 🙂 Så jeg håper dette gror fort! Nå snør det mye ute, myyye myk nysnø. Så kanskje vi kan ta oss en rolig tur ut likevell?

God kveld 🙂

Reklame